EUR/USD er det valutakrysset som trades mest på verdensbasis. Denne artikkelen ser på historien til den europeiske halvdelen – inkludert hvorfor euro ble opprettet, hvem som bruker den og hvordan kursen mot dollar har endret seg over tid.
EUR/USD: historikken bak euro og dollar
Euroen lanseres
Euroen ble lansert 1. januar 1999 som en digital valuta. Elleve land og tre suverene stater innførte euroen på denne datoen, med sine eksisterende nasjonale valutaer satt til faste vekslingskurser mot euroen. De var:
| Medlemsland | Tidligere valuta |
|---|---|
| Østerrike | Østeriske schilling |
| Belgia | Belgiske franc |
| Estland | Estiske kroon |
| Frankrike | Franske franc |
| Tyskland | Tyske mark |
| Irland | Irske pund |
| Italia | Italienske lira |
| Luxembourg | Luxembourgske franc |
| Netherland | Nederlandske gylden |
| Portugal | Portugisiske escudo |
| Spania | Spanske peseta |
| Ikke-medlemmer | Tidligere valuta |
|---|---|
| Monaco | Monegaskiske franc |
| San Marino | Sanmarinske lira |
| Vatikanstaten | Vatikanske lira |
Fysiske eurosedler og -mynter ble ikke introdusert før tre år senere – 1. januar 2002 – og landene fortsatte å bruke sine eksisterende sedler fram til utskiftingsperioden begynte.
Hvorfor ble euroen innført?
Euroen ble innført for å opprette en økonomisk og monetær union. Hovedformålet var å redusere kostnad og risiko forbundet med transaksjoner på tvers av landegrensene. Videre mål inkluderte å fremme økonomisk vekst, skaffe arbeidsplasser og gi prisparitet over hele Europa.
Ideen om en enkelt europeisk valuta ble fremmet på 60- og 70-tallet, da turbulente valutamarkeder truet de viktigste økonomiske avtalene i Det europeiske økonomiske felleskapet (EEC).
Gruppen svarte med å binde sine valutaer til en ny europeisk valutaenhet (ECU), en digital valuta med en verdi basert på en europeisk valutakurv. Valutapolitikkens konvergens under dette systemet ga mange økonomiske fordeler, og økte calls om en absolutt felles valuta.
Euroens første år
Da den ble lansert i 1999 var euroen verdt 1,1747 $ på valutamarkedet (FX), med høyeste punkt 1,1906 $ den første handelsdagen.
Euroen svekket seg imidlertid snart mot dollaren, og falt under paritet flere ganger mellom 2000 og 2002.
Dette skjedde fordi valutaen kun var digital i denne perioden, med nasjonale valutaer låst til faste vekslingskurser mot euroen.
Noen av disse valutaene falt i verdi før fysiske euro ble innført i 2002, noe som førte til en avskrivning av euroen.
Suksess i starten
Fysiske euro ble introdusert i 2002 og nasjonale valutaer ble faset ut. Fordelene med en enkelt valuta ble snart tydelige. Landene begynte å handle mer med hverandre, og dro nytte av manglende valutarisiko og fjerning av transaksjonskostnader. Resultatet ble GDP-vekst i eurosonen mellom 2002 og 2007. Dette økte populariteten til EUR/USD, og førte til at kursen økte.
Kursene fortsatte å stige i første halvdel av 2008 mens USA gikk inn i en periode med konjunkturnedgang, noe som svekket dollaren.
Eurosonen i krise: 2008 til 2014
Årene fra 2008 til 2014 ble merket av økonomiske kriser – først i USA og deretter i eurosonen – som voldte skade på kursen til EUR/USD.
USA opplevde en konjunkturnedgang fra desember 2007 til juni 2009 som følge av boliglånkrisen. Dette fikk EUR/USD til å stige, men en historisk topp på 1,60 13. juli 2008 – et resultat av føderale kutt i kapitalverdien og økt etterspørsel etter euro.
Dessverre spredde snart virkningen av den amerikanske konjunkturnedgangen seg over hele verden. Flere europeiske banker måtte reddes, mens andre ble tvunget til å betale tilbake gjeld som ikke kunne refinansieres i illikvide, globale markeder. Denne krisen førte til en konjunkturnedgang i eurosonen fra andre halvdel av 2008, med EUR/USD i fall ned til 1,26 17. november 2008.
Gjeldskrise i eurosonen
EUR/USD hadde delvis kommet seg etter effektene fra konjunkturnedgangen i 2008 ved slutten av 2009 – det vil si, før det ble avslørt at Hellas hadde tatt i bruk kreative regnskapsmetoder for å skjule gjeldsnivået sitt, og omgikk de strenge reglene som pålegges av EUs stabilitets- og vekstpakt (SGP).
Faktisk hadde Portugal, Irland, Italia, Hellas og Spania (PIIGS) alle tatt opp for høye lån, enten som følge av finanskrisen eller dårlig finanspolitikk i oppbyggingsperioden. Dette svekket tilliten i Europa, og investorene begynte å selge sine obligasjoner i berørte land for å investere i valutaer andre steder. Som et resultat av disse avsløringene falt EUR/USD til 1,20 fram til 5. juni 2010.
Den europeiske sentralbanken (ECB) var ute av stand til å reagere raskt, fordi den visste at ethvert gjennomført tiltak ville påvirke hele eurosonen. Det var også liten interesse i mer velstående land for å øke egne gjeldsnivåer (eller skattenivåer) for å finansiere redningspakker.
Forskjellige internasjonale organer – inkludert verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og ECB – brukte mer enn 544 milliarder € i årene etter 2009 for å håndtere gjeldskrisen. Denne kapitalen har kommet med krav om at visse land må godta strenge innsparingstiltak, noe som har hindret den økonomiske veksten i Hellas, Italia og Spania.
Disse tiltakene bidro til å forbedre situasjonen i eurosonen, men den skjøre tilliten blant investorene påvirket EUR/USD. Mellom 2009 og 2014 var det flere større prisendringer for krysset som svar på politiske og økonomiske hendelser – inkludert endringer i rentesatsene på begge sider av Atlanterhavet, politisk uro i Hellas og frykt omkring Ukraina.
Euroen i dag
Siden 2015 har den amerikanske økonomien styrket seg i forhold til sin europeiske motpart, noe som førte til avvik i valutapolitikken. Mens «amerikanernes sentralbank» tenkte på å øke renten som svar på en styrket økonomi, måtte ECB holde renten lav og introduserte et program med kvantitativ lettelse for å øke forbruket i Europa. Dette holdt prisen på EUR/USD relativt lav, i det minste sammenlignet med prisen i begynnelsen av 2014.
Euroen har også blitt rystet av politisk og økonomisk usikkerhet de siste årene. Storbritannia vedtok å forlate EU 23. juni 2016, noe som fikk EUR/USD til å rase – fra 1,14 på dagen for folkeavstemningen til 1,11 dagen etter. Usikkerheten om den endelige Brexit-avtalen fortsetter å påvirke kursen på euro, selv om Storbritannia ikke forventes å forlate EU før mars 2019. En «hard Brexit» (uten avtale) vil sannsynligvis ha negativ innvirkning på euroen, mens en «myk Brexit» (der Storbritannia og EU opprettholder tette bånd) kan begrense effekten, eller til og med styrke euroen.
Euroskeptiske partier har også økt i popularitet på kontinentet, noe som bidrar til frykt for at andre land kan følge Storbritannias eksempel. Denne frykten ble for det meste dempet med valgseirene til proeuropeiske politikere som Emmanuel Macron (Frankrike), Angela Merkel (Tyskland) og Mark Rutte (Nederland) i 2017. Framtiden til EU og euroen er imidlertid fortsatt usikker. Katalonia tok skritt mot uavhengighet fra Spania med en ulovlig folkeavstemning i september 2017, og Brexit-avtalen er ennå ikke i boks.
Hvilke land bruker euro?
Nitten av 28 land i den europeiske unionen bruker euro som sin offisielle valuta.* Dette kan sammenlignes med 11 av 15 land da euroen ble lansert i 1999, noe som reflekterer EUs vekst siden den gangen.
Seks ikke-medlemmer bruker også euro, selv om bare fire av disse – Andorra, Monaco, San Marino og Vatikanstaten – gjør dette med EUs godkjenning. De andre to – Kosovo og Montenegro – er ikke en del av eurosonen, og bruker valuta uten formell godkjenning.*
Hvilke av EU-landene bruker ikke euro?
Ni EU-land bruker ikke euro i øyeblikket.* Disse er Bulgaria, Kroatia, Den tsjekkiske republikk, Danmark, Ungarn, Polen, Romania, Sverige and Storbritannia.
Disse landene – med unntak av Danmark og Storbritannia – forventes å slutte seg til euroen med tiden, etter å ha oppfylt visse kriterier. Alle land som går inn i EU i fremtiden vil også forventes å slutte seg til den felles valutaen.
Storbritannia og Danmark var imidlertid EU-medlemmer da valutaen ble innført, og var i stand til å forhandle fram avtaler om å stå utenfor. Dette betyr at de er fritatt fra å slutte seg til euroen.
Åpne en konto nå
Det er kostnadsfritt å åpne en konto, søknadsprosessen tar mindre enn fem minutter, og det er ingen forpliktelse til å sette inn midler eller handle.
Kanskje du også er interessert i...
-
Valutatrading
Trade over 30 større valutakryss, inkludert EUR/USD fra 0,6 punkter
-
Hvordan trade valuta
Lær hvordan du kan trade valuta med CFDer
-
Eksempler på valutahandel
Se hvordan du kan kjøpe og selge valutakryss
* På tidspunktet da dette ble skrevet (8. november 2017).
Hjelp og support
Finn svar angående kontoen din eller tjenestene våre.
Kontaktinformasjonen vår finner du til venstre på kontakt oss-siden.
