Hva er bitcoin og hvordan fungerer det?

Vil du lære det grunnleggende om bitcoin? Finn ut mer om kryptovaluta, inkludert hvordan det fungerer, hvordan prisene fastsettes og hvordan den brukes.

Hva er bitcoin?

Bitcoin er en kryptografisk sikret digital valuta som opererer uten mandat fra en sentral myndighet. Den ble opprettet i 2009 av pseudonymet Satoshi Nakamoto, og opprinnelig skapt som en betalingsmåte som ikke skulle være underlagt statlig tilsyn, transaksjonsgebyr eller overføringsforsinkelse – i motsetning til tradisjonell fiatvaluta.

Tilbake i 2010 var bitcoin verdt omtrent 0,003 cent hver. I oktober 2017 var det tallet oppe i 4 200 $ – selv om denne verdien har vist seg å være volatil, med hyppige intradagsvingninger. I det samme tidsrommet har hundrevis av nye kryptovalutaer dukket opp, alle med sine unike egenskaper og bruksområder. Veldig få av disse har noen betydelig verdi, men bitcoin har sine rivaler i ether og bitcoin cash, og – i mindre grad – litecoin, ripple og dash.

Råvare eller valuta?

Bitcoin ble opprinnelig laget for å brukes som betalingsmåte, og i visse tilfeller fungerer det som nettopp det.Det mangler både utbredt bruk og er for øyeblikket altfor volatil til å være et reelt alternativ til fiatvaluta. Leverandører må kontinuerlig endre prisene på grunn av svingninger i verdi.

Dette betyr at bitcoin først og fremst er en investering, som ligner gull og andre edle metaller mer enn tradisjonell valuta. Akkurat som råvarer påvirkes den ikke direkte av en enkelt økonomi, og den er i stor grad upåvirket av endringer i pengepolitikken.

Husk at selv om bitcoin ikke påvirkes av mange av faktorene som påvirker tradisjonell valuta, må en rekke unike påvirkninger tas med i betraktning.

Hvordan fungerer bitcoin?

Bitcoin trenger to underliggende mekanismer for å fungere: blokkjeden og utvinningsprosessen.

Blokkjeden er en delt digital hovedbok som er satt sammen av alle bitcointransaksjonene som har funnet sted inntil det tidspunktet. Disse transaksjonene er gruppert sammen i «blokker», som er kryptografisk sikret under utvinning og koblet til hverandre.

Blokkjeden er tilgjengelig for alle når som helst, og kan ikke endres med tilbakevirkende kraft uten at flertallet i nettverket ønsker det og bidrar med datakraft. Dette betyr at det er nesten umulig å endre den med tilbakevirkende kraft, at den ikke vil rammes av menneskelig feil og at den ikke stoppes av feil på ett enkelt punkt. 

Utvinneren konsoliderer nylige kryptovalutatransaksjoner til en «blokk». 

Blokken sikres kryptografisk og kobles til den eksisterende blokkjeden. 

Utvinnerne får en blokkbelønning, som de kan sette direkte inn i markedet igjen.

Utvinning er prosessen som kreves for å sikre hver av disse blokkene, og når dette gjøres, frigjøres nye enheter av kryptovalutaen. Disse enhetene kalles «blokkbelønning». Når det gjelder bitcoin, er blokkbelønningen for øyeblikket 12,5 bitcoin, men den halveres omtrent hvert fjerde år.

Utvinnerens rolle er å utføre denne prosessen ved å løse komplekse algoritmer – en pågående oppgave som kan gjøres enklere eller vanskeligere. Ved å endre kompleksiteten til algoritmene, kan utvinnerne sikre at de holder prosesstiden for blokkene omtrent konstant. På grunn av sin avgjørende rolle i nettverket, utøver utvinnerne betydelig kontroll over bitcoin, særlig ettersom utvinning gir profitt. 

Når disse myntene er i sirkulasjon, kan de fritt veksles via en børs og lagres i en digital wallet. Når du trader bitcoin med IG, eier du egentlig aldri det underliggende aktivum, så du trenger ikke en wallet eller en børskonto. 

Hva er en bitcoinsplittelse?

En splittelse finner sted når én blokkjede deles i to, og skaper to separate registreringer av data. Det er opp til nettverket med bitcoinutvinnere å bli enige om hvilke av disse som fortsatt skal brukes og hvilke som skal forkastes.

Splittelser er resultatet av en forskyvning av samfunnets utvinningsprogrammer, og gjør det mulig å gjennomføre viktige programvareoppdateringer på blokkjeden. De to hovedtypene er myke splittelser og harde splittelser.

Myke splittelser: Den oppgraderte blokkjeden er nå ansvarlig for validering av alle transaksjoner (blokker), men den eksisterende blokkjeden vil fortsatt anerkjenne og registrere disse transaksjonene. Merk at dette kun fungerer i den ene retningen: Den oppgraderte blokkjeden vil ikke gjenkjenne blokker som er utvunnet via programmer som bruker den eksisterende blokkjeden. 

Harde splittelser: Den oppgraderte blokkjeden er nå ansvarlig for validering av alle transaksjoner, men den eksisterende blokkjeden verken anerkjenner disse blokkene som gyldige eller registrerer dem. Dette betyr at alle brukere av utdaterte programmer må oppdatere dem for å få tilgang til den oppgraderte blokkjeden.

Vanligvis løses splittelser med små eller ingen forstyrrelser. Forskjeller i oppfatning av hvordan en kryptovaluta skal skaleres eller fungere har vist seg å være uoverstigelig i fortiden. Det mest kjente eksemplet på dette er bitcoin cash, som kom da bitcoin fikk en hard splittelse og delte bitcoinutvinnerne med den. Dette førte til slutt til to adskilte kryptovalutaer, bitcoin og bitcoin cash, om enn med samme transaksjonshistorikk frem til juli 2017.

Hvordan brukes bitcoin i bedrifter?

Som betaling

Mange bedrifter aksepterer allerede bitcoin som betalingsmiddel, selv om de fortsatt er i mindretall. De inkluderer:

  • WordPress
  • Subway
  • Microsoft
  • Virgin Galactic
  • Wikipedia

Disse store navnene har selvfølgelig infrastrukturen som trengs for å håndtere kryptovalutaen. Gitt de spørsmålstegnene knyttet til regulering og volatiliteten til markedet, er det lite overraskende at integrering av bitcoin ikke har blitt mer vanlig ennå.

Som grunnlag for teknologi

Mange bedrifter ser forbi selve valutaen og i retning av den desentraliserte hovedboken i hjertet av bitcoin.

Blokkjedeteknologien har allerede ført til at en rekke nye forretningsmodeller har sett dagens lys, blant annet innen global betaling, webutvikling og datasikkerhet. Dessuten finnes det flere fond som ønsker å investere i blokkjedebaserte prosjekter, og dermed har finansknutepunkter over hele verden fått øynene opp for kryptovalutaen.

Ofte stilte spørsmål

Er bitcoin regulert?

Nei, bitcoin er for øyeblikket for det meste uregulert av både stater og sentralbanker. Én av de største bekymringene om bitcoins fremtid er hvordan reguleringslandskapet vil endre seg i de nærmeste årene, og hva dette vil gjøre med verdien til investeringen.

Amerikanske kontrollmyndigheter har tatt initiativ til å regulere bitcoin og bitcoinutveksling, selv om mange uenigheter fortsatt eksisterer. For eksempel klassifiserer den amerikanske sentralbanken bitcoin som en virtuell valuta, CFTC klassifiserer bitcoin som en råvare, og IRS anser bitcoin som eiendom for skattemessige formål.

Er bitcoin lovlig over alt?

Nei, bitcoin er ulovlig i fire land: Kirgisistan, Bolivia, Ecuador og Bangladesh. Andre gjør også tiltak – som Kina, hvor bitcoinutveksling og ICOer har blitt forbudt – for å begrense interessen for og bruken av kryptovaluta.

Er bitcoin risikofylt?

Trading på ethvert marked innebærer risiko, men bitcoin har noen få hovedfallgruver du må huske på:

  • Det er volatilt: Skarpe og plutselige bevegelser i pris kan få bitcoin til å tape hundrevis eller tusenvis av dollar i verdi på nesten null tid.
  • Det er en nisje: Selv om bitcoins popularitet har steget veldig i det siste, er de fleste bedrifter og forbrukere fortsatt langt unna å ta den i bruk for alvor.
  • Overføringer er ikke idiotsikre: Det finnes ingen perfekt metode for å beskytte mot menneskelige feil eller teknisk svikt – og det finnes ingen systemer som kan betale deg tilbake tapene dine.
  • Fremtiden er usikker: Myndigheter og sentralbanker vil holde et våkent øye med kryptovalutaer de nærmeste årene, og nye reguleringer kan svekke fordelene som skilte den fra fiatvaluta.

Hvor mange bitcoins har gått tapt?

Det er umulig å vite sikkert hvor mange bitcoins som har gått tapt, men det er beregnet til at – av de over 16 millionene bitcoins som har blitt utvunnet så langt – er så mange som 25 % tapt for godt. Det er fordi det er umulig å finne igjen dem som har gått tapt på grunn av uforsiktighet, død, problemer med maskinvare eller de andre mulige årsakene til at de kan forsvinne. 

Kanskje du også er interessert i...

 Kontakt oss

Vi er tilgjengelige døgnet rundt fra kl. 9 på lørdag til kl. 23 på fredag.

22 400 240

Du kan også sende en e-post: kundeservice@ig.com

CFDer er komplekse instrumenter som innebærer stor risiko for raske tap på grunn av giring. 79 % av alle ikke-profesjonelle kunder taper penger på CFDer hos denne leverandøren.
Du burde tenke etter om du forstår hvordan CFDer fungerer og om du har råd til den høye risikoen for å tape penger.
CFDer er komplekse instrumenter som innebærer stor risiko for raske tap på grunn av giring.